Imamen og de eldre sier sine bønner og gode ønsker for babyen
Hvordan startet dette?
I 2011 reiste Jannike og Anne-Lise på ferie til Gambia for første gang. På flyet nedover traff vi Hanna og hennes mann Olav. I løpet av de første dagene ble vi alle sammen godt kjent med en av de ansatte på hotellet, nemlig Yankuba Jobe. Han inviterte oss med hjem til landsbyen som lå et stykke inn i landet for å vise oss hvordan familien bodde.
Vel fremme i Jarra Karantaba fikk vi en varm velkomst av familien og deretter fulgte en omvisning rundt omkring i landsbyen. Her bor storfamiliene i hver sine compounds, med både besteforeldre, foreldre, tanter og onkler, kusiner og fettere osv. Ofte kan det bo rundt 50 mennesker innenfor hver compound. Familiene livnærer seg som regel ved å dyrke sin egen mat, som de eventuelt også kan selge litt av. Dette er stort sett kvinnenes jobb.
På omvisningen rundt landsbyen, var vi innom barneskolen hvor de yngste barna var. Her var klasserommene så ødelagte at de satt ute under et mangotre for undervisning. I etterkant av ferien, besteme vi oss for å sende noen penger slik at klasserommene kunne få tette tak, dører osv. Dette ble selvfølgelig veldig godt mottatt, og vi så at det var svært lite som skulle til for å gjøre en forskjell for disse barna. I hele prosessen hadde vi god kontakt med Yankuba, og fikk tilsendt bilder og kvitteringer på alt som ble gjort og kjøpt.
I 2012 etablerte vi sammen med noen av våre gambiske venner, Kankiling Charitable Foundation som ble registrert i Gambia. Vi er fortsatt godt representert i styret i vår gambiske søsterorganisasjon, og har dermed full kontroll på de pengene som overføres dit og hvilke prosjekter osv som pengene brukes til.
I årene etter 2011, har vi fortsatt å reise til Gambia på ferie hvert år. Hver gang har vi besøkt landsbyen, med både besøk hos familien "vår" og på skolen. Vi blir tatt imot nesten som kongelige, og opplever en enorm takknemlighet for den hjelpen og støtten vi gir, både fra elevene og også resten av lokalsamfunnet med de eldre i spissen. Vi opplever at lokalsamfunnet setter stor pris på den hjelpen de får, men også at de ikke sitter stille og venter på å få servert alt i fanget. De bidrar med det de kan av forslag og idéer, arbeidskraft, tilrettelegging osv.
